Bli en partner du også!

Fyll inn skjemaet så tar vi kontakt for mer informasjon om hva et samarbeid med SOS-barnebyer kan gjøre for deg og din bedrift.

Takk for din interesse!

Du vil snart bli kontaktet av oss. Ha en fin dag :)

Vi vil aldri gi din e-postadresse til noen andre. Det vil kun være vi som har tilgang til den. Les mer om våre vilkår

Denne siden benytter informasjonskapsler (cookies) for å bedre brukeropplevelsen. Vi lagrer ingen personlige opplysninger. Ved å trykke OK aksepterer du vår bruk. Les mer

OK

De åpner døra til barnehagen

Created with Sketch.

Malin Larsen og Wenche Irene Aasland kaller seg profesjonelle dørbankere, med et klart oppdrag fra Drammen kommune: Å spore opp småbarna som er hjemme hver dag, og hjelpe dem inn til en god start i barnehagen.

Tekst og foto: Geir Anders Rybakken Ørslien

Den oppsøkende tjenesten i Drammen er kommunens hjelpende hånd til minoritetsfamiliene som av ulike årsaker har førskolebarn hjemme. Malin og Wenche går på besøk, snakker om hverdagen deres, tilbyr besøk i barnehagene og hjelper med å søke om plass.

Wenche er veteranen med mange års fartstid, mens den tidligere pedagogiske lederen Malin har noen måneder bak seg i jobben når vi møter begge hos Kompetansesenter for barnehage, skole og oppvekst.

– Barnehage er spesielt viktig for barn med minoritetsbakgrunn. Men du vet aldri hva som skjuler seg bak døra du banker på, forteller Wenche.

Malin Larsen er førskolelærer med bakgrunn som pedagogisk leder i barnehage. Nå driver hun oppsøkende tjeneste for å få flere minoritetsspråklige barn inn i barnehagene i Drammen.

Fra hjemmeliv til ny jobb

– Noen ganger kommer det ut en liten tass som forklarer at mamma ikke kan snakke norsk. Da ber jeg om å få se mamma likevel, så jeg får gitt henne en lapp og ber noen i familien ringe, så vi kan snakke litt om barnehage. En gang kom telefonen sent på kvelden, fra pappa som hadde fått lappen. Den samtalen førte til at kona fikk meldt seg på norskkurs. En tid senere så jeg henne plutselig i en frisørsalong. Hun hadde fått jobb, barna hadde fått barnehageplass. Det ble en ny og bedre hverdag for alle. Sånt varmer jo hjertet til en dørbanker!

Drammen har lavere dekning på 1-2-åringer i barnehage enn landssnittet, og byen scorer også lavere på sysselsetting hos innbyggere med minoritetsbakgrunn.

– Vi ser at disse to tingene henger sammen. Er du ikke i jobb, hvorfor skal du da bruke barnehagen, spør Wenche. Hun startet den oppsøkende tjenesten i 2010 som et ledd i kommunens prosjekt med gratis kjernetid.

– Oppdraget var å få flere barn i barnehagen, uansett bakgrunn. Det har vi greid, men det er fremdeles en del igjen å gjøre. Vi forsøker først å nå foreldre på telefon, men det går ikke alltid. Derfor banker vi fortsatt på nye dører, der vi ser at det bor familier med barn som ikke er i barnehage, sier Malin.

I mars 2019 tok hun over oppgavene Wenche hadde i flere år fra 2010. Hun overtok navnelistene og det samme oppdraget Wenche begynte med: Finn barna, snakk med foreldrene, og finn ut hva de kan trenge vår hjelp med når det gjelder barnehage.

FAKTA

Helsestasjonene og barnehagene er viktige partnere for den oppsøkende tjenesten i Drammen kommune.

Helsesykepleierne Oda Dahlgren (t.v.) og Silje Dahl Blichfeldt ved Marienlyst helsestasjon har et nært og godt samarbeid med Wenche og Malin i den oppsøkende tjenesten. – En gavepakke for oss, mener Silje.

Praten blir fort lang og personlig

– Jeg ringer først, og går på besøk om jeg ikke når familien på telefon. Og jeg blir nær sagt alltid godt mottatt. Jeg vil se folk og høre hva de tenker og hva de har behov for. Noen ganger blir praten så lang og personlig at det er vanskelig å gå videre, sier Malin.

Både hun og Wenche er opptatt av å møte foreldrene med åpne spørsmål, ingen skal oppleve at kommunen er ute etter å tvinge barna ut av hjemmet.

– Alle vil det beste for sitt barn. Vår oppgave er å komme i dialog med familiene for å høre hva de tenker om sine valg. Det er ofte gode og forståelige grunner til at de har barn hjemme. Mye handler om at barnehagen er noe ukjent, og alle frykter at det skal gå ut over morsmålet. Men det gjør det ikke. Tospråklighet styrker begge språkene!

Malins inngang til temaet er hva som gir barnet best muligheter i livet.

– Vi snakker om det sosiale, om hvordan barna i barnehagen lærer å forstå de rundt seg, og om hvor mye dette betyr for en god skolestart. Og når foreldrene får bli med på barnehagebesøk og se og høre hvordan det fungerer, er det svært mange som ønsker å søke plass, forteller Malin.

Hun har et ferskt eksempel som gjorde inntrykk:

– Jeg var på et barnehagebesøk i går, og det ble nesten rørende for meg! Det var ni unge mødre fra Introduksjonssenteret som skulle få se barns hverdag i en norsk barnehage. Jeg la merke til at de i begynnelsen holdt barna sine tett inntil på armen, og gikk rundt med en alvorlig mine i ansiktet. De hadde aldri vært i en barnehage noen gang. Én time senere var alt forandret: Barna var for lengst blitt satt ned på gulvet og fikk løpe rundt, flere satt på fanget til de ansatte. Mødrene smilte, spurte og snakket livlig. Personalet forklarte i detalj om alle rutiner for mat og soving, om språk og sosial utvikling – de viste til og med en lapp på veggen der «skifte bleie» var skrevet på åtte forskjellige språk.

Etterpå ville alle ni mødrene gjerne søke plass i barnehagen.

— Det var en total endring i løpet av ett eneste besøk, og et godt eksempel på hva nærkontakt kan gjøre, sier Malin fornøyd.

Det er ofte gode og forståelige grunner til at familier har barna hjemme. Mye handler om at barnehagen er noe ukjent, og mange frykter at det skal gå ut over morsmålet. Men jo bedre morsmålet er, jo bedre lærer de annetspråket, sier Malin Larsen.
I en hektisk hverdag er det en lettelse for helseesykepleier Silje Dahl Blichfeldt at Drammen har et oppsøkende team som hun kan koble inn når foreldre trenger hjelp med å søke barnehageplass.
Jeg var i samtlige moskeer i Drammen, jeg var på spiserommet til sjåførene i busselskapet, jeg var i den somaliske herreklubben – overalt fikk jeg slippe til for å fortelle om prosjektet med gratis kjernetid i barnehagen
Wenche Irene Aasland

Oppsøkte alle moskéene i byen

Mens Malin kom inn i et etablert prosjekt, startet Wenche på scratch i 2010. Hennes første grep var å bli kjent med foreldrenes miljøer.

– Jeg var i samtlige moskeer i Drammen, jeg var på spiserommet til sjåførene i busselskapet, jeg var i den somaliske herreklubben – overalt fikk jeg slippe til for å fortelle om prosjektet med gratis kjernetid i barnehagen og hvorfor de burde søke for barna sine. Det ga meg et stort nettverk, og folk ble nysgjerrige.

Samtidig er det ingen enkel sak å søke barnepass via skjemaer på et nytt språk.

– I går kom det et foreldrepar hit, som ville søke barnehage, og stanget i skjemaet. For hva betyr «omfang»? Hva er «kost»? Er det den vi feier med hjemme? Hva er 60 prosent plass? Er det litt mer enn halv tid hver dag, eller tre av fem dager i uka? Og er prisen lik i alle barnehager, eller er det noen dyre og noen billige? Kan prisene plutselig gå opp? Og når de trykket på Bragernes, kom det opp 11 ulike barnehager. Hvilken er best?

Den oppsøkende tjenesten i Drammen dekker mange, men vil snart måtte dekke flere – når Drammen slår seg sammen med Nedre Eiker og Svelvik, til en storkommune på 100 000 innbyggere. Malin og Wenche har allerede en plan for å nå flere:

– Vi lager en informasjonsfilm som skal rulle og gå på helsestasjonene. Den forteller om hva som skjer i en barnehage, og viser et mangfold av foreldre som forteller hvorfor de velger å ha barna i barnehagen. Med oppfordring om å ta kontakt med oss, har vi tro på at det blir en fin synliggjøring.

Vi snakker om de sosiale, om hvordan barna i barnehagen lærer å forstå de rundt seg, og om hvor mye dette betyr for en god skolestart. Og når foreldrene får bli med på barnehagebesøk og se og høre hvordan det fungerer, er det svært mange som ønsker å søke plass
Malin Larsen
Malin Larsen (t.v.) har lang yrkeserfaring fra barnehage – her på besøk hos Gulskogen barnehage nord i Drammen.
Lisbeth Dahl er styrer i Gulskogen barnehage i Drammen. Hun ser stor verdi i at den oppsøkende tjenesten inviterer minoritetsforeldre til barnehagene for å se hva som skjer på nært hold.
Gulskogen barnehage i Drammen har en mangfoldig barneflokk, og ser hvor viktig tida i barnehagen er for språkutvikling og sosiale ferdigheter.
Språk er viktig: Jo tidligere minoritetsspråklige barn kommer i barnehagen, jo bedre rustet blir de til skolehverdagen som venter.
I Gulskogen barnehage handler hverdagen om både lek og læring.
Lisbeth Dahl i Gulskogen barnehage er glad for innsatsen Malin Larsen og Wenche Irene Aasland gjør.
Foreldre som er nye i Norge, får ofte en positiv aha-opplevelse ved å besøke en barnehage og se aktiviteter og sosialt samspill.
Tilbake Created with Sketch.