Bli en partner du også!

Fyll inn skjemaet så tar vi kontakt for mer informasjon om hva et samarbeid med SOS-barnebyer kan gjøre for deg og din bedrift.

Takk for din interesse!

Du vil snart bli kontaktet av oss. Ha en fin dag :)

Vi vil aldri gi din e-postadresse til noen andre. Det vil kun være vi som har tilgang til den. Les mer om våre vilkår

Denne siden benytter informasjonskapsler (cookies) for å bedre brukeropplevelsen. Vi lagrer ingen personlige opplysninger. Ved å trykke OK aksepterer du vår bruk. Les mer

OK

Slik møter barnehagen i Tromsø barn og familier som er nyankomne flyktninger

Created with Sketch.

Her tar de voksne seg godt tid til å gjøre både barn og foreldrene trygge på den norske barnehagehverdagen.  Foreldrene lurer på absolutt alt. Får barna mat? Får de sove? Er de voksne snille med barna?

tekst: Stine Eriksen foto: Daniel Gonzalez

I Kvamstykket barnehage i Tromsø er nesten alle barna i barnehagen ute og leker denne formiddagen. Den etterlengtede våren i Nord-Norge er i anmarsj, og glade barn i joggesko løper rundt på tørr asfalt, sykler på trehjulssykler, hopper tau, klatrer og leker. Det nærmer seg lunsjtid, og uteplassen tømmes raskt. Nærmere 100 barn forsvinner, alle inn til hver sin base i barnehagen.

En liten gjeng med barn sparker av seg joggeskoene i gangen på Hagebyen og løper inn på lekerommet. Hagebyen er en introduksjonbase for nyankomne flyktninger. Hit kommer barn og familier som nylig har ankommet Tromsø. Dette er en base i barnehagen som er spesialisert på å ta imot flyktningbarn, og i Hagebyen er samtlige barn minoritetsspråklige. På denne basen er personaltettheten høyere enn i resten av barnehagen. De voksne snakker litt tydeligere og bruker kroppsspråk flittig. Daglig bruker personalet bilder og gjenstander for å lette kommunikasjonen med barn og voksne. Dessuten har de fokus på å veilede foreldrene gjennom foreldresamarbeidet i barnehagen.

Barna er mye utendørs, og der leker alle sammen på tvers av alder, baser og språk.

Ikke en spesialbase

I Hagebyen er barna i ett år, før de begynner i ordinære baser, enten i Kvamstykket barnehage, eller i andre barnehager eller skoler i byen.

– Hagebyen skal ikke være en spesialbase, men være tilnærmet lik de andre basene. Alle barna leker sammen ute. Det er selvfølgelig ikke sånn at vi skjermer disse barna fra resten av barnehagen, men å ta imot flyktningbarn og deres foreldre krever et eget system i starten sier Sissel Bertheussen, som er pedagogisk leder for Hagebyen.

På lekerommet er alle barna i full lek. At norsk er det eneste felles språket i rommet, et språk som ikke er noen av barnas morsmål, ser ikke ut til å stoppe for samhandlingen mellom barna. De voksne snakker tydelig norsk, og ved hjelp at et aktivt kroppsspråk får de barna med på det de sier.

– Barna er vant til å bli forstått på sitt språk, så kommer de hit og det er utfordrende å bli forstått på sitt morsmål. Dette kan føre til litt frustrasjon, men vi finner en måte å kommunisere på, sier Bertheussen.

Kevine (5) og Layan (4) har snart vært i Norge i ett år. Til tross for forskjellig morsmål og lite norsk språk leker de sammen i timevis.

Vi blir gode på kroppsspråk, og har etter hvert lært oss en del enkeltord på arabisk som vi kan bruke når vi kommuniserer med flere av ungene. Do, mat, vann og sånt.
Sissel Bertheussen

Trygghet først og fremst

De fleste av barna som har kommet til Hagebyen de siste årene kommer fra Syria, men det kommer også barn fra Kongo, Eritrea, Sudan og Egypt. Første gang foreldrene møter opp i barnehagen med barna sine har de gjerne bare vært i landet i noen uker. De har ikke valgt å komme til Tromsø – eller Norge. De har heller ikke valgt å sende barna sine i barnehage. De færreste kjenner barnehage som institusjon, og aner ikke hva som venter dem der. Men idet flyktningene kommer til Tromsø plikter begge foreldre å starte på et toårig introduksjonsprogram der de samme fraværsreglene som i arbeidslivet gjelder, og der ugyldig fravær gir trekk i introduksjonsstønaden. Gjennom flyktningtjenesten og kommunens opptakskontor får barna prioritert barnehageplass i Hagebyen eller i den andre tilsvarende introduksjonsavdelingen i byen.

– Noen av foreldrene tror barna skal plasseres inn i et strengt skolesystem, og noen av foreldrene forventer også dette. Foreldrene lurer på absolutt alt. Får barna mat? Får de sove? Er de voksne snille med barna?

Sissel forteller at det første personalet i barnehagen gjør når de møter disse foreldrene er å forklare at deres viktigste oppgave er å ivareta barna. At barna får spise når de er sultne, sove når de er trøtte og at de lærer gjennom å leke.

– Heldigvis opplever vi at de fleste kommer hit med et åpent sinn. Det er klart at mange er bekymret og redde, men vi møter lite motstand og negativitet. Det handler mye om informasjon den første tida, sier Sissel.

For når de ansatte først møter foreldrene er de helt nye i landet. Det kommer informasjon fra alle kanter, og alt er nytt for dem. Alt fra hvordan de kommer seg rundt med bussen, hvordan betalingssystemene fungerer og hvor matbutikken ligger. Det er mye å ta inn. I tillegg har de kanskje en egen sorg for det de har forlatt. Redsler. Traumer. Alt dette tar Sissel og kollegaene hennes hensyn til i møte med disse menneskene.

– Det er klart det kan være fristende å pøse på med all informasjon med en gang. Rutiner, klær, matpakker, forventninger, ja alt. De første dagene har vi gjerne en tolk tilgjengelig, og da er det lett å benytte anledningen. Men her er det viktig å være tålmodig. Det er umulig å ta inn alt dette nye på en gang.

I Kvamstykket barnehage har de fokus på språk, og er opptatt av å utvikle morsmålet samtidig som barna lærer norsk.

«Hvorfor er barna så mye ute?»

Heldigvis har Kvamstykket barnehage flere flerspråklige blant personalet, noe som gjør informasjonsflyten enklere. I Hagebyen jobber Zina Azzout. Hun kom fra Algerie til Tromsø for ni år siden, og har jobbet i barnehage i åtte av dem. Zina snakker arabisk, og kan kommunisere med mange av barna og foreldrene i Hagebyen på deres eget morsmål. Hun kom til Hagebyen i fjor, og innrømmer at det kan være utfordrende å jobbe med de nyankomne flyktningene.

De arabisktalende foreldrene henvender seg gjerne til meg, og lurer på hvorfor barna er så mye ute. Hvorfor klærne er våte, barna skitne og reglene som de er. Det er nok tryggere å rette spørsmål og kritikk til meg siden vi har et felles språk, og ikke er avhengig av tolk.
Zina Azzout

Likevel synes hun det er bra at de stiller spørsmål. Mange kommer fra land der du ikke kritiserer skole og utdanning, mens vi i Norge er opptatt av at man skal tørre å stille spørsmål. Og det er ett spørsmål som gjerne går igjen: Utetiden.

– At vi er så mye ute er vanskelig å akseptere for mange foreldre. Det blåser, regner, snør og er glatt. Det har vi forståelse for. Kommer man til Tromsø i midten av november er det mørkt hele døgnet. Det er annerledes, og kan oppleves som brutalt, sier Sissel.

– Det er klart det er viktig at vi stiller forventinger til foreldrene i Hagebyen på samme måte som i resten av barnehagen, men det må også være åpning for å tenke at de kanskje har viktigere ting å tenke på enn om vi har gått over fra polvotter til tynnere votter.

 

Barnehageassistenten Zina Azzout snakker både arabisk og norsk, noe som gir en ekstra trygghet til de arabisktalende barna og foreldrene i deres første møte med norsk barnehage.

Fakta

5 tips til hvordan ansatte i kommunen og i barnehagen kan møte foreldre med minoritetsbakgrunn

Barnas hemmelige språk
En annen ting som de nyankomne ofte er bekymret for er at barna skal miste morsmålet sitt. At barnehagen sin oppgave er å gjøre barna deres norske. Barnehagen har fokus på morsmål, og bruker det gjerne i sang, dikt og oppfordrer til det i samlingsstunden. «Vil du si noe på ditt språk?» «Er det noen som kan gjette hva han sa?»

– Morsmålet skal utvikle seg side om side med norsken, og det er vi opptatt av å formidle til foreldrene, sier Sissel. Barnehagens oppgave er å fremme og utvikle barnas norskspråklige kompetanse, mens vi oppfordrer foreldrene til å holde på sitt morsmål hjemme. Slik lærer barna i hovedsak norsk i barnehagen, og morsmålet hjemme. Flere foreldre lurer i starten på om barna får morsmålsundervisning i barnehagen, og noen etterspør dette. I barnehagen er det ingen form for undervisning på morsmålet, men vi støtter de flerspråklige barna i å bruke sitt morsmål samtidig som vi utvikler deres norskspråklige kompetanse.

At barna bruker morsmålet i barnehagen kan skape noen utfordringer.

– Flere av barna har et eget felles språk personalet ikke forstår. Hos oss kan en stor gjeng kommunisere på arabisk, mens to av dem snakker swahili seg imellom. Det må de få lov til. I starten er dette eneste muntlige språket de har, og det er naturlig at man snakker sitt morsmål sammen med andre som har samme språk. Utfordringen kan være at ansatte ikke forstår hva barna sier til hverandre, og uønskede situasjoner kan oppstå. Likevel er vi ikke i tvil om at den positive verdien av at barna får bruke sitt morsmål er mye større enn utfordringene det byr på.

– Etterhvert som barna lærer med norsk ser vi at ungene er flinke til å slå om til norsk når et annet barn kommer inn i leken. Det er fint å se på. Også er det gøy å se at barna etter hvert blir så trygg i språket at to med arabisk som morsmål kan velge å leke sammen på norsk.

 

Fem verdier i møte med mennesker
Tromsø kommune har fem verdier de jobber etter, uansett om du jobber i barnehage, skole eller anleggsbransjen: respekt, åpenhet, mot, anerkjennelse og tillit.

– Har man med seg disse fem verdiene i møte med mennesker – uansett om de er fra Harstad eller Syria, så er sjansen stor for at du lykkes. Lytt mer enn du snakker, er tipset fra Sissel.

Og at det kommer til å oppstå misforståelser kan du være helt sikker på. Tusenvis av dem, ifølge Sissel.

– Vi må tørre å dumme oss litt ut. I samtaler med foreldre blir det litt norsk, litt engelsk, litt arabisk og masse kroppsspråk. Noen ganger er vi langt fra sikre på om vi har snakket om samme tema engang. Da må vi kunne le litt av det, sier Sissel, som mener hun har den beste jobben i verden.

 

I Tromsø-barnehagen er de ute i all slags vær. På vinteren bekymrer det mange foreldre, som ikke er vant til å være ute i snø og kulde.
Fra barnehagen like over Tromsø sentrum har de god utsikt mot hvitkledde fjelltopper, sjø og byen.
Hagebyen fungerer som en hvilken som helst base eller avdeling i en norsk barnehage, der barna utfordres i alle de hverdagslige utfordringene som dukker opp i løpet av en dag.
I leken trengs det ingen felles språk, og barna kommuniserer gjennom kroppsspråk, lyder og latter.
Tilbake Created with Sketch.